Jeg har hjemmet mitt i Drbak, men bor for tiden p Svalbard. Jeg ble fdt i Mo i Rana den 24. august 1945 og vokste opp der.

Som barn tilbrakte jeg ofte somrene hos mine besteforeldre i Utskarpen, fire mil fra Mo. Der fantes ingen barn i nabolaget, s jeg ble gende mye for meg selv og laget min egen verden med mine egne fantasivenner. Jeg tror nok min kreativitet ble vel utviklet i lpet av disse somrene.

Jeg gikk p skole p Mo. Som skolefag var norsk og geografi mine favoritter. skrive stil var de beste leksene jeg kunne f. Likevel drmte jeg aldri om bli forfatter. Skuespilleryrket sto hyt i kurs. Da jeg vokste opp, reiste man ikke p charterturer, s min reisevirksomhet begrenset seg i barnerene til campingturer med mine foreldre omkring i Norge. Reiselysten ble likevel vekket, og drmmen om bli flyvertinne vknet etter hvert.
Jeg ble likevel verken skuespiller eller flyvertinne. Jeg gjennomfrte ungdoms-skolen – den gang het det realskolen – mens utferdstrangen bare vokste. Straks jeg var ferdig med realskolen, reiste jeg som au pair til London for lre mer engelsk. Fremmede sprk har alltid interessert meg. Jeg var i London i litt over et r og ville tilbake dit etter en sommerferie hjemme. Men s mtte jeg en gutt som jeg forelsket meg i. Planene ble forandret, og jeg ble vrende i Mo. Jeg jobbet som ekspeditrise i en kolonialforretning, som torgkone, der jeg solgte br og frukt, jeg jobbet som assistent p byens turistkontor og som guide til Svartisen, Norges nest strste isbre, jeg jobbet i hotellresepsjon og som telefonvakt p drosjesentralen. Alt dette mens jeg ventet p noe annet.

Noe annet ble forlovelse, og bryllup da jeg var 21 r. Min mann skulle studere i Oslo, og jeg fulgte med som studenthustru.
Jeg mtte ha en jobb for forsrge oss, og skjebnen ville at jeg fikk jobb som resepsjonsdame hos Ernst G. Mortensens forlag, som ga ut Det Nye, Norsk Ukeblad, Vi Menn og endel bker. Dette at jeg havnet i et kreativt og skrivende milj vekket min egen skrivekle, jeg begynte skrive noveller i smug under resepsjonsskranken, men kviet meg for tilby dem i huset der jeg jobbet i tilfelle de ikke var gode nok, s jeg leverte dem til Allers. De ble kjpt inn, den ene etter den andre. Til slutt tok jeg mot til meg og leverte en i Norsk Ukeblad. Den ble kjpt inn, og jeg begynte bli mer sikker p meg selv. Nr da personalsjefen kom og spurte om jeg ikke heller ville flytte opp i redaksjonen og bruke skrivetalentet mitt der, var det lett svare ja til det.
Jeg begynte som redaksjonsmedarbeider i Norsk Ukeblad, gikk over til jobbe som frilansjournalist, og med oversette og bearbeide innkjpte romaner og noveller fra engelsk og tysk.

Seks r etter at jeg giftet meg fikk jeg en snn, Alexander. Jeg fortsatte jobbe etter det, men da nummer to, Joachim kom, knapt to r etter, sa jeg opp min faste stilling i Norsk Ukeblad og begynte jobbe hjemme med oversettelser av romaner, og som frilansjournalist, n for ukebladet Hjemmet.
Dette fortsatte jeg med i flere r. Jeg begynte ogs skrive egne romaner og noveller, og sluttet med oversettelsene. Det har resultert i nrmere 80 noveller og ca. 40 romaner for Hjemmet opp gjennom rene.

I 1984 ble jeg skilt, ret etter nsket jeg prve meg p skrive bok. Jeg satte meg hye ml og ville skrive en roman p engelsk. Jeg tok opp ln og leide en hytte i Canada for sitte der og skrive min frste bok – p engelsk. Det oppholdet resulterte i boken Champagne and Peanuts, som ble utgitt p et lite forlag i USA. Boken ble aldri en salgssuksess, men jeg hadde ndde mitt ml – f en bok mellom to stive permer p engelsk.
Dette medfrte litt presseomtale her hjemme, og Gyldendals forlag fikk ynene opp for meg. Jeg ble spurt om skrive romaner for dem. Jeg skrev da Det siste valget, P farlige veier, Frostnetter, Spardame uten konge og Markblomsten. Disse fire bkene utgjr begynnelsen p serien Nordlysets dtre. Samtidig som jeg skrev disse bkene, ble jeg spurt av Gyldendal om skrive en serie bker for unge jenter. Noe a-la Frken Detektiv, men i mer moderne form, og om en norsk jente. Slik ble Katja-serien til, en serie for ungdom fra 10-11 r og oppover. Nr vi sier oppover er det fordi vi oppdaget at ogs mdre og bestemdre leste bkene. Katja-serien ble til 15 bker. (Se egen omtale.)
Jeg fortsatte arbeide som frilansjournalist samtidig som skrev Katja-bkene.

I 1999 flyttet jeg til Svalbard for bo der i ett r. ret etter levde jeg p loffen i Europa med bare en ryggsekk og PC-en som bagasje. Disse to rene livnrte jeg meg mest av oversette romaner fra engelsk til norsk Men det var ikke dette jeg nsket leve av, jeg ble derfor glad da jeg fikk en foresprsel fra Cappelens forlag, det ret jeg flyttet hjem til Drbak igjen, om skrive en serie romaner for dem.
Dermed begynte det hele med Amulettens Kraft, deretter Nordlysets Dtre, fulgt av Hittebarnet Alicia og s Farsarven.

Hele mitt liv har jeg likt reise. Etter at snnene mine ble voksne og flyttet ut har jeg vrt singel, og jeg har hatt stor frihet til reise.
Det er p reisene jeg finner inspirasjon til romanene mine, i forskjellige miljer, i mter med forskjellige mennesketyper og med forskjellige skjebner. Jeg skriver aldri fra et sted jeg ikke har vrt selv, jeg vil at alt skal vre riktig i tilfelle leseren har vrt p stedet eller kommer dit senere. Ideene fr jeg gjerne ved mter med mennesker som forteller en historie, et bilde jeg ser i et blad eller p en vegg, eller en egen opplevelse. Jeg bruker ofte av meg selv nr jeg skriver. Jeg sr da ideen som et korn i underbevisstheten og lar den ligge og godgjre seg til jeg har historien helt ferdig i hodet. Da kan jeg sette meg ned og skrive ut handlingen. Jeg skriver da som om jeg ser det hele for meg p en film. Som om jeg skriver avskrift fra en TV-skjerm, men legger til stemninger, lukter, flelser og dialoger. For at alt skal vre riktig, bde geografisk og historisk, gjr jeg mye research p forhnd. Det er dette som tar mest tid og mest arbeid. Selve det fysiske skrivearbeidet tar ikke s langt tid, med ca. 10 sider pr. dag skriver jeg en bok p en mned.

Jeg bor for tiden p Svalbard. Her skriver jeg p en av mine serier mens jeg foretar research for en ny serie, som skal ha handling fra nettopp Svalbard.
Mine snner bor p fastlandet. Jeg er ikke blitt bestemor enn, men er gudmor til en liten gutt som heter Markus, som er blitt hjertebarnet mitt. Jeg besker ham s ofte jeg kan. Da vkner barnet i meg igjen, jeg elsker leke og p den mten f bruke fantasien nesten ubegrenset.

Ellers liker jeg fotografere, jeg elsker reise, jeg er glad i vre sammen med mange mennesker, men kan ogs ske til stillheten, roen og aleneheten ute i naturen, som det er nok av her p Svalbard.
Hjemme i Drbak bor jeg i en liten blokkleilighet med utsikt over Oslofjorden, og trives veldig godt ned det. Det er der jeg trekker meg tilbake nr jeg flytter fra Svalbard om et r eller to.

Til slutt en takk til alle dere som kjper og liker bkene mine. Jeg liker best skrive om hverdagsmennesker, det er tross alt det vi er, alle sammen. Da er det godt kjenne seg igjen i hverandres tanker og flelser. Hper dere har glede av flge mine menneskeskildringer ogs i fremtiden.

Hilsen Ellinor.